Embetsstudiet i psykologi: En kommentar til Nergård
Jens-Ivar Nergård har i Nordlys 19. desember 1990 og i et radiointervju nylig rettet kritikk mot det nye embetsstudiet i psykologi ved Universitetet i Tromsø. Nergårds argumentasjon er dessverre basert på feilaktige påstander om planene for psykologistudiet. Som en av de fagansvarlige for utformingen av studie- og undervisningsplanene vil jeg påpeke følgende:
1. Nergård baserer sin kritikk på at embetsstudiet ikke vil gi tilstrekkelig undervisning i forhold som er spesifikke for landsdelen. I sin Nordlys-artikkel hevder han at
"det faglige innholdet i dette nye ... studietilbudet vanskjøtta både landsdelens og de framtidige studentenes vitale interesser i et psykologistudium. Framtidige Tromsø-psykologers pasienter vil bære fram problemer så tett innvevd i det komplekse nordnorske kulturlandskapet at det må betegnes som et overgrep mot folk her nord å overse dette."
Gjennomlesning av studieplan og undervisningsplan for studiet viser imidlertid at undervisningen ikke vil "overse" kunnskapsformidling om kulturelle forhold spesifikke for Nord-Norge. Tvert i mot vil undervisningen omfatte elementer som ivaretar kravet om landsdelsrelevans. Eksempler her er praksistjeneste i distriktene under veiledning av psykologer med lang erfaring i landsdelen; sosialantropologi som obligatorisk støttefag; kurs i samfunnspsykologi, sosialpsykologi og kryss-kulturell psykologi; kurs i samfunnsmessige og kulturelle betingelser for normal og avvikende utvikling; kurs i offentlig forvaltning og jus. Det fjerde studieåret er i sin helhet viet samfunns- og kulturpsykologi, og temaet er representert med viktige innslag også i de andre studieårene. Kursene vil selvsagt siktes mot såvel allmenne som spesifikt landsdelsrelevante problemstillinger.
Planarbeidet har fra første dag søkt å kombinere krav om landsdelsrelevans med andre krav som studiet må tilfredsstille. Arbeidet med å gi planene for hvert av de fem studieårene et konkret innhold er i gang. Det er fullført bare for første studieår (første kull starter sitt studium 15. januar 1991), og vi vil i tiden framover arbeide videre med en konkretisering av studiets resterende 4 år. Nergård har selvsagt rett til å framføre sine antakelser om hvordan studiet i sin endelige form vil bli, men disse antakelsene må stå for hans egen regning og har ikke dekning i de foreliggende planene for studiet.
2. Nergård hevder videre at det
"sentrale fokus i studiet er avgrenset om generelle prinsipper for læring og avgrensning av atferdsmønstre som bl.a. er utviklet gjennom eksperimenter med dyr - særlig rotter. Dette er ikke eneste, men en dominerende orientering i studiet."
Denne påstanden er også feilaktig, og må være basert på en misforståelse. Faktum--som klart framgår av de allerede godkjente studie- og undervisningsplaner som Nergård har full tilgang til--er at det fagfeltet Nergård omtaler representert med omlag 5% av undervisningsinnsatsen i studiets første år, ca. 1% i studiets andre år og ca. 5% i studiets tredje år. Psykologistudiet omfatter en rekke "orienteringer", hvorav den nevnte altså bare utgjør en brøkdel (til sammenligning utgjør omfanget av samfunns- og kulturpsykologi minst 20% av hele studiet).
3. Nergård ønsker debatter i avisene om universitetets faglige diskusjoner. Men avisdiskusjoner kan ikke erstatte interne faglige diskusjoner. I dette tilfellet har Nergård funnet det formålstjenelig å gå direkte til massemedia uten at han har gjort forsøk på å formidle sine synspunkter til de ansvarlige for planarbeidet. Dette arbeidet har pågått i over 3 år. Siden Nergård arbeider ved det institutt som også huser psykologifaget, ville en slik kontakt vært rimelig. Direkte kontakt med de ansvarlige for planene ville også lett ha kunnet oppklare de misforståelsene som er påpekt.
Tromsø 11.1.91
Frode Svartdal
Seksjonsleder, Psykologi