INSTITUTT FOR PSYKOLOGI
Veileder - APA Frode Svartdal UNDER OPPDATERING
Her finner du noen tips for hvordan du best uformer skriftlige arbeider. Retningslinjene fra APA (6. utgave) følges, med to unntak:
INNHOLD
1. Tenk kommunikasjon!
2. Hvordan er forskningsrapporten bygget opp?
3. Problemstiling
4. Tittel
5. Sammendrag
6. Tabeller og figurer
7. Referanser
8. Overskrifter og formatering
9. Avsnittet
10. Travel light
1. Tenk kommunikasjon! Når du skriver, skriver du alltid for noen. I denne sammenheng skriver du for andre fagfolk, i praksis for sensorene. Sensorene er drevne når det gjelder fagartikler, så deg gjelder å ha de viktige tingene på stell:
- Skriv klart og konsist. Ikke sløs med ordene; tenk på hvert ord som en pengeseddel, de gir man ikke bort hvis det ikke er nødvendig!
- Hold fokus. Alle rapporter har et tema og en eller flere problemstillinger. Hold fast ved dette hele tiden
- Skap progresjon. APA-formatet hjelper deg med dette. Empiriske artikler følger - IMRAD-prinsippet (Innledning, Metode, Resultater and Diskusjon)
- Følg spillereglene som APA spesifiserer. Dette gjelder alt fra struktur på rapporten (se over) til formatering. Det at artikler har et standardformat gjør at de er lettere å lese, og da er det et poeng at alle faktisk følger denne standarden
2. Hvordan er forskningsrapporten bygget opp? Vi har to hovedtyper av rapporter, empiriske og litteraturbaserte. Empiriske rapporter bidrar med egne data, f.eks. et eller flere eksperimenter. Litteraturbaserte rapporter baserer seg på data og konklusjoner fra publiserte rapporter innenfor psykologien.
3. Problemstilling Nøkkelen til enhver rapport er en problemstilling. Enhver problemstilling formuleres innenfor et gitt tema, og i en kontekst av tidligere forskning. Her er noen eksmpler på problemstillinger:
Det er åpenbart at hver av disse problemstillingene må begrunnes før man kan spissformulere dem (unntatt den første, som faktisk er første linje, og også første avsnitt, i Rosenhahns klassiske artikkel). Slike begrunnelser gjøres i to skritt: 1) Avgrense temaet; 2) Skissere og kort drøfte tidligere forskning relatert til den problemstillingen man vil ta opp.
I praksis vil avrensning av tema og drøfting av tidligere forskning ta 2-3, kanskje 3-5 sider, før man kan tillate seg å spissformulere problemstillingen. Likevel er det viktig å fortelle leseren at de 2-5 sidene man skriver i starten har et mål (dvs. ender opp i en problemstilling). Dette kan man gjøre på flere måter, eksempelvis at man formulerer problemstillingen tidlig i innledningen, men da nokså løst, og så spissformulere den mot slutten av innledningen.
Uansett: Problemstillingen er nøkkelen til rapporten, så ta den seriøst!
4. Tittel Sørg for at tittelen er dekkende for hva rapporten handler om, og gjør den spennende! Titler kommer i mange varianter. Velg den form som du synes passer best, og gjør det tidlig i prosessen! En god tittel kan fungere som en fin påminnelse til deg selv om hva du arbeider med.
5. Sammendrag (abstract) Rapporten skal ha et sammendrag. Mange venter litt for lenge med å skrive dette. Min erfaring er at det lønner seg å skrive sammendraget så tidlig som mulig i prosessen. Sammendraget er rapporten i kortformat, dvs. tema/problemstiling, metode, resultater, tolkning og implikasjon av disse. I dette eksemplet ser du at sammendraget er todelt, første del omhandler metode, andre del resultatene (i tre enkeltstudier):
Her er et sammendrag fra en BA-oppgave. Kort og informativt:
Når du skriver sammendraget, legg vekt på lesbarhet, flyt og enkelt språk. Dropp avsnitt, referanser og for spesifikk informasjon!
6. Tabeller og figurer Tabeller og figurer oppsummerer resultater som det er vanskelig å beskrive i teksten. Her er det en del fallgruber, så husk følgende:
- Unngå for mange tabeller/figurer
- Presenter kun vesentlige ting i tabeller/figurer
- Unngå elementære feil
Figurer skal fremstille viktige data i rapporten. Hvis du vil inkludere en eller flere figurer, tenk enkelt og kreativt! En figur i en rapport skal belyse noe helt sentralt, gjerne svaret på den problemstilling som er formulert i rapporten. I eksemplet under (hentet fra Schachter et al., 1991) ser dere et eksempel på dette. Schachter undersøkte forskjeller i hvordan forelesere på tre fakulteter la frem stoff i forelesninger, og skulle dokumentere at forelesere på humanistiske fag hadde flere "fyllord" enn forelesere på samfunnsvitenskapelige fag og realfag. Dette ses i grafen (fylte sirkler). Linjen med åpne firkanter representerer et kontrollmål (hvordan de samme forelesere snakker i en intervju-situasjon). Merk for øvrig at figurteksten skal stå under figuren.
7. Referanser Sensor (som leser rapporten din) er ekspert på å lese rapporter. Akkurat som en musiker som umiddelbart hører en falsk tone, ser sensor feil i referanser uten egentlig å ville det. Sørg derfor at du har de elementære tingene rundt referanser på stell! Først: Forskning bygger på andres bidrag, og dette skal dokumenteres i rapporten. Gjør du ikke det, er dette i beste fall dårlig håndtverk, i verste fall plagiat eller fusk. Reglene for referanser er enkle:
- I teksten henviser du til en kilde du har brukt med navn og årstall (Duck, 2001)
- Viuser du til to eller flere kilder, list dem opp i alfabetisk rekkefølge skilt med semikolon: (Duck, 2001; Falck, 2010)
- Hver kilde føres opp i referanseliste på slutten av rapporten (i dette eksemplet er det en bok, der tittelen kursiveres):
Duck, D. (2001). Livet i Andeby. Andeby: Klara Klok forlag. - Er kilden en artikkel, kursiveres tidsskriftsnavn og volum:
Liberman, N., Sagristano, M. D., & Trope, Y. (2002). The effect of temporal distance on level of mental construal. Journal of Experimental Social Psychology, 38, 523-534.
8. Overskrifter og formatering Ikke noe mystisk her, bare følg noen enkle regler:
- Marker avsnitt på en klar måte, enten med linjeskift, eller med linjeskift og innrykk
- Følg APA-reglene for overskrifter.
- Første nivå er midtstilt, egen linje
- Andre nivå til venstre, egen linje
- Tredje nivå er venstre innrykket, ikke egen linje (teksten fortsetter etter overskriften)
- Sammendrag, innledning og referanser starter på egen side. Sammendrag og referanser har disse overskriftene; innledningen har ikke egen overskrift (bortsett fra tittelen, som bør skrives midstilt før innledningen)
9. Avsnittet Man kan se hvert avsnitt i rapporten som en munnfull informasjon som sensor får servert. Her er det et par momenter man bør ha i tankene:
- La hvert avsnitt formidle en hovedtanke
- Hvis mulig, la hvert avsnitt starte med noe generelt, spesifiser, og så avslutter du med noe generelt
- Knytt sammen avsnitt, slik at leseren ser sammenheng
10. Travel light Ikke less ned rapporten med unødvendig bagasje! For mange unøvendige ord gjør det slitsomt for sensor å følge deg på turen! Ikke slik...
men slik!
