Arbeidet med planene for videre utbygging av psykologi hadde tatt forbausende kort tid. Fra det tidspunkt da arbeidet formelt kom i gang (februar 1987) til vedtak om utbygging ble gjort i universitetsstyret (desember 1988), gikk det mindre enn to år. Universitetsstyret hadde presisert at utredningen ble utført under "den klare forutsetning og forståelse at en videre utbygging av psykologifaget neppe er realistisk i den nærmeste fremtid", og selv om vi som arbeidet med utredningen håpet på et positivt vedtak, hadde ingen av oss trodd at vedtaket ville komme så snart.
Det positive vedtaket medførte at planleggingsarbeidet nå gikk over i en mye mer konkret fase. Først og fremst måtte faget tilføres stillinger. Før studenter kunne tas opp, måtte også studieplan og undervisningplan utarbeides. Sist men ikke minst måtte vi få avklart hvor psykologifaget skulle lokaliseres (lokalene i Breivika var allerede sprengt). Planarbeidet måtte også forholde seg til den umulige situasjon som hadde oppstått ved at Strømnes, som eneste professor i faget, aktivt gikk mot de vedtatte planene. Kritikk fra eksternt hold mot planene for studiet dukket også opp. Psykologigruppa hadde med andre ord mange baller i luften, og ingen av dem kunne glippe.
I universitetsstyrets vedtak ble engasjement av en prosjektleder for planleggingen av embetsstudiet forutsatt. I denne stillingen, som var finansiert fra flere kilder, bl.a. UiTø, NPF og de nord-norske fylkeskommunene), ble Hugo Smith Meyer engasjert. Han arbeidet til daglig i Opinor, og tiltrådte 1. mai 1989.
Vi vokser
Utredningen hadde skissert et stillingsbehov for grunnfag og embetsstudium på 14 hele stillinger, 5 II-stillinger og 4 stipendiat-/vitenskapelig assistentstillinger. Disse (minus de eksisterende stillingene) skulle tilføres gradvis. [Mer kommer senere ...]
Planer, planer ...
[Kommer senere ...]
Kritikerne
Ikke uventet meldte det seg kritiske røster til de fremlagte planene for embetsstudiet. Den mest profilerte av disse var professor Jens Ivar Nergård. I flere avisartikler, radiointervjuer og innlegg i Uninternt (bladet for UiTø) stilte han seg meget kritisk til planene og grunnlaget for dem. I et intervju i Nordlys (9. 1. 1991) sier han rett ut at "det nye studiet, som starter 15. januar, kan skade landsdelen like mye som det vil gagne den." Og han fortsetter: "Det sentrale i studiet er generell læring om atferdsmønstre, blant annet utviklet gjennom eksperimentering med rotter. Studentene vil lære lite om at mange psykiske lidelser har å gjøre med de livsvilkår folk lever og har levd under."
Kritikken var neppe basert på noen inngående lesning av de planene som faktisk forelå, og den fikk liten effekt på utformingen av studiet. Men den opptok mye av vår nokså knappe tid, og utgjorde et kraftig irritasjonsmoment, ikke minst fordi Nergård aldri tok seg bryet med å snakke med dem som stod for planarbeidet (bortsett fra Strømnes, som han hadde god kontakt med). Her er et par av de kommentarer Psykologigruppa skrev i denne sammenheng:
Strømnes' skjebne
Professor Strømnes søkte 30. januar 1990 om "avskjed i nåde" fra sin stilling ved UiTø. Hans situasjon ved UiTø var blitt umulig ved at han var på kollisjonskurs med de vedtatte planene som forelå for videre utbygging av psykologifaget. Det hadde i lengre tid foregått forhandlinger for å finne en løsning som alle kunne leve med. Utfallet av disse forhandlingene ble at Strømnes fikk et statsstipend og en professor II-stilling ved UiB. Exit Strømnes.
Lokalisering: Åsgårdveien 9
Det var ikke plass til et voksende psykologifag i universitetets bygninger i Breivika. (Opprinnelig var planene at psykologifaget skulle inn i det nye Helsefagbygget i Breivika, men det ble raskt klart at det her ikke var plass.) Vi måtte derfor inn i nye lokaler utenfor universitetsområdet. Flere muligheter ble undersøkt, bl.a. Veita-senteret og Domus-bygget i Sentrum og ulike lokaler på Langnes. Valget falt til slutt på lokalene til den gamle sykepleierskolen på Åsgård (sykepleierne flyttet til Helsefagbygget...). Flyttingen skjedde høsten 1991. I et intervju i Utropia (11. desember 1991) uttrykker studentene at de forsåvidt trives bra, "men vi føler oss allerede isolert fra de andre studentene, og vi savner et tverrfaglig miljø". Men, legger de til, "vi har [...] panoramautsikt her, vaflene som blir servert her er suverene, og det er heller ingen rotter her". Rotter ser ut til å være et sentralt anliggende, både for utenforstående, studenter og - senere - for de fagansatte.
Det første kullet tas opp (V-1991)
[Kommer senere ...]
Revisjon av planene
[Kommer senere ...]
Revisjon av planene II
[Kommer senere ...]
Endelig voksen?
[Kommer senere ...]
Noen nyttige lenker
Institutt for psykologi, UiTø